torsdag 2. januar 2014

Vinterstorm

Skogen borti fjellet var fin i dag, med lassevis av laus snø og snøføyke. Mogleg Arne Garborg syner ei svartmåling av livet i Vinterstorm, men diktet er nå litt artig likevel, og nokon gonger er nå dagane slike - at vinterstormen berre kan fara avgarde med alt som ikkje er så greitt!

Vinterstorm

Å lat det bure, å lat det braka;
lat huset riste og tufti skaka!
Lat brotne allting som brotne kann!
Der døyver tankane litegrand.

Um stormen tok både hus og hytte, -
der var eit bil då eg mindre sytte.
Um jordi gav seg i djupe grunn, -
då fekk eg gløyme ei liti stund.

Um sky datt ned som på himlen flakkar, -
um havet braut yvi alle bakkar,
ja, um all verdi seg søkkte ned, -
so var det slutt og so vart det fred.

Vestaværet har banka snøen fast på trestammene.