søndag 13. februar 2011

Vinterturar

Sist vi skreiv så var det om eit labert turliv. Det har betra seg betrakteleg! Vi kan vel trygt seia at vi har vorte kasta inn i verkelegheita etter å ha flytta til Vågå. Det er nok å ta tak i, ny jobb, gammalt hus som skal pussast opp, familie i nærleiken, hundar som skal turast, unge som skal takast vare på, bøker som skal lesast... (For tida les vi Kåre Holt si bok Kappløpet frå 1974, ei annleis skildring av kappløpet mellom Amundsen og Scott til Sydpolen. Vi kan anbefale boka, som gjev ei ny vinkling av korleis tilværa var der nede for dei to og deira menn, hundar og hestar.)

Ellers så er jo sola på plass att - seinast i dag hadde vi ein kameralaus skitur til Skogbygda. Det har vorte fleire kameralause turar i det siste. Linsa til kameraet mitt er gått dukken, og ladaren til Øyvind sitt kamera finst vel ein stad i flyttelasset som ennå ikkje er utpakka og heller ikkje blir det på ei stund. Eit fantastisk vær med tjuge minus nede i dalen og reine påskestemninga opp mot snaufjellet. Ein flokk med kanskje ti ryper flaug opp, månen konkurrerte med sola på himmelen og utsikta mot Finndalen, Kvitingskjølen og Nautgardstind var så fin, hundane storkosa seg og det gjorde vi også, og sender ein takk til bestemor som trår til som barnevakt!

Ingrid Marie sin fyrste pulktur gjekk langs Lemonsjø-isen til hytta. Kodak drog pakkpulken samvittigheitsfull som vanleg, Solan laga krøll (som vanleg) og piler hit og dit og konkurrerer med Kodak, og eg trekte Ingrid Marie i sin pulk. Ellers har vi ikkje fått kjøpt oss vår eigen pulk enda, men det håper vi kjem ganske snart. Vi har endeleg kjøpt bæremeis (valet fell på ein Sherpani, god å bera, og også med god oppbevaringsplass), det er artig, men på kalde vinterdagar er det betre med pulk enn med meis der beina fort blir for kalde, sjøl om utsikta er god!

Så har vi endeleg kjøpt oss lavvo! Valet fall på Helsport sin modell Finnmark. Det sat langt inne hjå Øyvind som helst ville ha ein tradisjonell lavvo med bomullsduk, men med tanke på mellom anna pris og vekt enda vi opp med denne, som vi håper å bli fornøygde med. Ingrid Marie sov ein dupp i skinnfellen sin, vi steikte vaflar på Pelle-ovnen vi også har fått tak i med vaffeljernet vi fekk i bryllaupet vårt, og hundane tenkte eigentleg ikkje på noko anna enn vafler. Turen var forøvreg ikkje lang, vi pakka med oss vesla, reinsskinn, lavo og hundar med pulk og ski og susa nedover fortauet til vollane og smia til pappa, og det var ein heil liten ekspedisjon som farta ut frå Vågåmo.

I Randsverk innover mot Fuglesetrane har Randsverk grendalag sett opp ein fin gapahuk. Dit tok vi turen ein januardag, rusla innover Fuglesetervegen og Øyvind for på ski med hundane - som forøvreg ikkje er vanskeleg å be med ut på tur.


Så var turen kome til Søvollen i Rendalen og VM i hundekøyring - Femundløpet. Fyrste helga i februar tok vi turen over, trefte att gamle kjende, Øyvind tok ein tørn som funksjonær, vi trefte att kjentfolk og hadde ein kjempetriveleg dag attende i Rendalen. Vi kan anbefale å ta ein tur til sjekkpunkt Søvollen under Femundløpet - det er fint, triveleg og spennande, med god mat, triveleg seter og fin natur!

Det var eit fantastisk fint vær i Rendalen denne dagen. Dei som hadde tilbrakt natta ute kunne fortelja om ei fin oppleving om nordljoset som hadde flomma over himmelen kvelden før.

Kodak tykkjer det er spennande å lukte der alle desse "ordentlege" trekkhundane har vore...

... men han oversåg heldigvis (for musa) denne vesle firføtte som meska seg i mandlar og anna godt som nokon hadde mista i snøen. Ho hadde teke ein mandel mellom frambeina og sat og gnaska og åt og la ikkje merke til oss før vi var nokså nærme. Da stakk ho hovudet inn i grastusten og "gøymde" seg - trudde ho. Dette måtte vel vera eit retteleg herremåltid for ei svolten vintermus!

Ingrid Marie har det storvegs i meisen, og kjedar seg ikkje eit sekund så lengje ho har oversikt og utsikt. Og sit bakpå der og preiker og stirer og sparkar med beina, og ingenting kunne vore artigare!



Så tok ho seg ein blund oppå Søvollen. Eller det var det vi trudde - eit kjapt blikk nedi pulken avslører at ho hadde slettes ikkje tid til å sova bort denne fine VM-dagen!